Hurra for at man er litt sta!

På fredags morgen satt jeg og "knotet" med babyjakken jeg holdt på med.. Jeg begynte på monteringen, og DET er IKKE min sterkeste side for å si det mildt! Det var så vidt ikke jakken ble kastet i vedovnen. I tillegg hadde jeg en arm igjen å strikke, og dette så jeg mørkt på. Jeg var virkelig lei den jakken. Jeg la den bort og tenkte at det får være til en annen gang... På kvelden tok jeg den fram igjen, og fikk montert det jeg hadde begynt på. Den andre armen ble strikket, og nå er den fiks ferdig! Hurra for litt stå-på-vilje! Nå føles det veldig godt.

Pusekatter på knappene:)